Her er noen bilder av det som har foregått siden sist, avsluttet vel med bilde av Asle i nyinnkjøpt badehette forrige blogginnlegg.
I nokså kronologisk orden kommer nå en serie med bilder. Historien skrider frem under bildene.
Madammen har fått seg solhatt. Den har etterhvert vist seg helt fortreffelig på alle måter. Har bare sikret den med en bomullstråd under haka for at den ikke skal blåse av gårde. Smart løsning viste det seg etterhvert.
Et av få bilder av de fleste av oss her på terrassen utenfor huset vårt.
Nyydelig solnedgang tirsdag 2.8.
Neste dag; onsdag, skulle vi ut og kjøre tur, mest for å oppsøke noen fossefall i en av nasjonalparkene. Selfie med fotoapparat er vanskelig.
Fotostopp på toppen av høyden, med utsikt over Senj og videre ut i Adriaterhavet, øya KRK nærmest.
Vi skulle egentlig bare ha kaffe her i landsbyen Hrovine.
Liten sjarmerende landsby egentlig, men med tydelige synlige skader etter krigen, som tydelig har gitt denne landsbyen varige arr.
Mens vi satt og drakk kaffe kom en buss forbi som hadde "kokeproblemer". Måtte bare ta bilde av sjåførens innsats for å reparere. Piasava kan brukes til mye forskjellig.
Her står gutta boys og funderer svært på hva som er galt. Strømmen er ihvertfall gått, vet ikke hvor den gikk, men her i Hrovine er det ihvertfall ingen strøm som tilhører en Honda CBF 1000. Og der var slutten på vår tur. Lenger kom vi ikke.
Noen pussige nybygg som ble ferdige. Merkelappene sitter på vinduene, men har siden ikke blitt brukt til noen verdens ting.
Som sagt; veldig tydelig historiefortelling her.
Og der sluttet kjøreturen for en Honda CBF 1000 på tur.
Onsdag ble det ikke gjort særlig fornuftig. Strand, bade, shopping, spise og drikke innimellom alle tidligere nevnte punkter.
Man kan jo ikke sture over spilt melk. Så torsdag var vi av gårde på båttur. Forhåndsbestilt 8-timers tur til 2 forskjellige destinasjoner på øya Krk. Ikke spør helt hva disse stedene heter. En er en liten badeby, en annen er bare en badestrand med tilhørende restaurant.
Trine og jeg hadde aldri kjørt "undervannsbåt" før, så vi benyttet sjansen når den kom. Ca. 100,- NOK per person for 45 minutters tur ut på sjøen.
Et stykke utpå stoppet vi og det er pussig å se vannflaten fra undersiden på den måten.
Massevis av murer som vi ikke skjønte helt.
Det viste seg å være relativt kjedelige fisker å se på, men for en førstegangs opplevelse var det helt Ok.
Slipp så Eva løs i en liten by og se hva hun tar bilder av. Alldeles ikke overraskende inneholder det mye hus.
Varelevering pågår. Biltrafikk her i "bykjernen" er ikke lov.
Kan restauranter bli mer sjarmerende enn dette?
Dette bildet fikk bare være med bare fordi det var sjarmerende.
Til salgs. Nettstedet som selger denne boligen er: www.boss-nekretnine.hr
Bildet er tatt med for å vise eksempel på "moderne bosetting"
Enklest å ha planter i potter.
Ledig byggetomt, 20 meter fra stranda ca. Det er bare dette huset foran da.
Utsikt fra en av gatene med utsikt foran inngangsdørene til bosatte her.
Pusekatter er alltid fotogene, denne er på jakt etter et eller annet. Jeg hverken hørte eller så noe som skulle være aktuelt å jakte på, men jeg hadde jo bare på meg solbriller da.
Alle som kjører bil og ønsker å komme inn i byen må ha en særdeles god grunn til det. Hvis den gode grunnen mangler så er det bare å snu og kjøre tilbake. Han ser ikke så skummel ut, men han avgjorde hvem som fikk slippe inn og hvem som ikke fikk.
Ikke engang lastebilen med øl (som antagelig er den salgsvaren det går mest av) fikk lov til å kjøre inn. Den orange saken med fire hjul og motor frakter varene inn forbi sperringen og videre inn i byen.
Nei, akkurat på denne stranden lå ikke vi, men får duge som et godt eksempel på strand.
Det er endel temaer hvor vi ikke er 100% enige, men DETTE er vi enige om: Vi skal ikke opp i en slik skjerm som blir dratt etter båt.
Her er innkjørselen til "byen" (som jeg ikke har navn på nå, men kan finne ut om nødvendig). En viktig person med trykknapp kan senke denne jernstolpen ned for at man skal kunne kjøre inn.
Knut Morten på vei til båten vår....
Beklager gutten min, nå husker du feil, det er jo denne båten som er vår.
Asle var opptatt av murene som stod på øya og deres historie. Har ikke hele fasiten her, men det er ihvertfall snakk om 200-300 år siden det bodde noen i disse steinhusene (som nå bare er hauger mellom murene).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar