Onsdag - 3. dag fra Golling til Eschenlohe (et bittelite sted noen km fra Garmisch Partenkirchen)

Knut Morten er en smule imponert over en del av brannstasjonene. Legg merke til Røde Kors-symbolet på samme huset.

Kjørte gjennom Salzburg by, et sted med mye trafikk hvor vi måtte holde blikket langt frem for å se på skiltene, velge riktig fil og finne ut hvor en skulle. Ikke så helt enkelt da hvert 4. skilt manglet. 

  

Kjørte forbi en innlandssjø hvor det lokale Røde Kors hadde båtredningstjeneste. 

Forøvrig ble dette en nokså våt ettermiddag med endel regn.  På med regntøy før vi kom frem til overnattingsstedet. Et nokså "forglemt" sted på endel måter, bl.a. av hun som jobbet der  :)  En busslast med ungdommer på skoletur satte frokosten vår omtrent på hodet for henne.  Men det var jo engang en alldeles nydelig bygning, fortsatt flott, men litt sliten og tildels dårlig vedlikeholdt.

Fikk prutet ned prisen smule, fra 30 € pr.pers. til 24 €, det hjelper jo litt. 

Tirsdag - 2. dag på hjemvei Graz - Golling

Det viste seg vanskelig å finne internett i bunnen av alpene, så dette innlegget ble lagt inn i etterkant. 

Vi kjørte langs med en motorvei et langt stykke, gjorde et lite feiltrinn og havnet INN på motorveien, fant en politibil på spaning etter noen å ta. Brått satte han på blålysene og spant av gårde etter en fyr.  De holdt jo på å kjøre ned meg på vei ut, i sin tjenesteiver. Vi fant de igjen etterpå, han som ble tatt så rett og slett stolt ut av bilen sin... 

Tok også noen "landskapsbilder" i løpet av dagen, men tar ikke tid/plass her til å legge ut mer enn et par.

  

Dette siste er en toast, litt større enn vi er vant til!

Vi fant også en MC-butikk i Bischofshofen, legg merke til mini KTM og smokker med KTM på, her skal man tidlig krøkes.

 

På vei mot overnatting fant vi også et  MC-sted, stort som et hotell, men lukket og låst, som het Devils Corner, med et klistremerke hvor det stod at de sponset Lazy Boys, Thailand. Vi fikk endel teorier i hodet på hva slags sted dette kunne være, som f.eks. en stor gjeng med mye penger som kan invitere venner til spesielle arrangementer.

 

Overnattet privat hos en enke med stort hus, hvor det stod en Harley i kjelleren fra før, hvor vi også fikk sette syklene inn. Dessverre ikke bilde av den. 

Mandag - 1. dag på hjemvei

Turen startet i dag med lette regnbyger, men de gav seg når vi nærmet oss grensen til Østerrike (kjørte vei 8 fra Veszprem mot grensen). Jeg kan i grunnen ikke nok lovord til at jeg kan få fullrost den følelsen jeg fikk straks vi kom over grensen fra Ungarn til Østerrike. Jeg elsker dette landet!  Skal ikke gå i detaljer egentlig, bare oppsummere som Fabelaktig!

Her ligger små koselige landsbyer med blomsterpyntede hus, ryddig og rent (for det meste) og servicerettede og hyggelige mennesker, både de på jobb og de vi treffer rundt omkring. 

 

Legg merke til det store "stativet" med solcellepaneler foran kirken (trykk på bildet for å få en større versjon). 

Vi bor i natt på et "Gasthaus" som heter Thomahan, med egen nettside, i utkanten av Graz, langs B67 (nord for Graz) .  Her finnes Internett, nydelig mat (som vi nå har spist, mens jeg skriver innlegget), servert i "hagen" og servicen er upåklagelig. Eieren tilbød å ta bilde av oss sammen, så for en gangs skyld kommer et bilde av oss alle 3. 

 

Km kjørt i dag er (etter Evas teller) 255. Det er med ned en liten tur opp i åsen for å se etter ett sted å sove (men de var stengt, så vi kjørte ned igjen på den andre siden).

Søndag i regn og grått vær i Balatonalmadi

I dag er den dårligste dagen hittil i Ungarn. Det er ca. 15 grader, blåser frisk bris fra alle kanter og sola glimrer med sitt fravær.

MEN:  Vi var i bryllup i går og både brud og brudgom svarte omtrentlig riktig, til tross for at vielsen foregikk på dobbelt språk; ungarsk - med engelsk oversettelse.

    

Det siste bildet er ungarsk snacks, servert på festen etter middagen. Jeg lovet å skaffe oppskrift til Egil (eller var det Fredrik - beklager går i surr med akkurat dere to)

Link til oppskrift på Pogacsa

Bruk gjerne små biter av sprøstekt bacon i deigen. 

Nå begynner det faktisk å nærme seg begynnelsen på hjemturen, så i dag kan vi pakke om bagasjen og begynne å glede oss til i morgen (særlig hvis værgudene er på vår side).

Balatonalmadi en varm dag

I dag har vi gjort om mulig enda mindre enn i går. Har vært i Veszprem i en lånt RAV4 på franske skilter, med 3 norske personer inni, her i Ungarn. Tenk å skulle forklare det til en politimann som bare snakker ungarsk, glad vi ikke har vært nødt til å prøve det.

Har kjøpt et nytt kamera, men uansett hva vi prøver så greier vi ikke å få det til å sette på dato på bildene. 

 

Her er forøvrig menyen på Porcio hvor vi bor. Noe skjønner jeg, men det meste: ikke. Sitter i parken med nett-tilgang og legger inn innlegg her i bloggen, og surfer.

 

 

Sløvedag på stranda i Balatonalmadi

I dag har vi gjort minst mulig. Har funnet ut hvor vi kan sitte for å finne Internett (med passord), badet, solt oss, fått fikset bildetilgangen, spist middag og ellers gjort Ingen-verdensting, bortsett fra å gjenfinne enda mer familie og venner. 

 

 

Fremme i Balaton onsdag ettermiddag

Det er nå blitt torsdag morgen, men i går kom vi frem hit til Balatonàlmadi og ble gjenforent med den første delen av familien.  (Til stor lettelse for alle - oss fordi vi kom frem og fikk bade i Balaton, for deres del fordi vi har bevist at vi kom frem uten uhell). 

Nå skal vi bade mer, spise Langos og kose oss. På stranda i går stod det:  Luft 31 - wasser 26.  Deilig!

Fra Hollabrunn i Østerrike kjørte vi mer eller mindre motorvei hele strekningen til Ungarsk grense, gjennom Wien. Det var ikke helt meningen, vi hadde funnet et fint alternativ som skulle hete B10, men vi fant aldri den, så derfor ble det sånn "kjapp motorvei" i stedet. Greit nok. 

Vel over på ungarsk side så stoppet vi på en bensinstasjon for å fylle litt bensin, tisse og kjøpe vann. Det viste seg å by på problemer, siden stasjonen var såvidt ferdig bygget og merket, men det var hverken pumper tilkoblet, varer eller folk der.

  

Ungarsk veistandard var forøvrig svært vekslende. Vi valgte en strekning som ifølge kartet var en god idé. På veien var det ikke så god idé likevel! De glemte å stryke veien mellom Györ og Pàpa. Et sted langs denne veien kom vi også over denne flokken med Stork på jordet.

Endelig fikk jeg tak i bilder, selv om kanskje ikke disse er så veldig spennende.

5. dag gjennom Tsjekkia, ankomst Hollabrunn, Østerrike

Hva i all verden kan jeg skrive om Tsjekkia?  Fint lite egentlig, siden vi så akkurat like mye av Tsjekkia, som vi så av Danmark. Vi tok rett og slett motorveien ned gjennom hele landet og så i grunnen fint lite, bortsett fra en og annen bensinstasjon og noen mer eller mindre gamle slitne steder langs veien. Betongdekke som minnet om bølgeblekk å kjøre på. Tsjekkere som har stjålet både bil og bensin, tuting og en haug med "pussig kjøring", men det er en RASK måte å komme gjennom landet på. D1. Et sted underveis var det stakkars rådyr som så ut til å skulle krysse motorveien (3 filer i hver retning), men stod heldigvis utenfor veien da vi kjørte forbi.

Motorveien har bra veimerking, bare du vet hvor du skal. OBS - så du brått ikke havner på motorveien tilbake til Tyskland, det er fort gjort da det står E50 begge veier, når du kommer til Praha. Pilzn er mot Tyskland, Brno er videre sydover. En liten utfordring var det dog å ligge i riktig felt til rett tid, når det av og til kommer opp mot 6 filer i kjøreretningen. Les nøye på alle skiltene der inne.

   

Et sted på liten vei, etter at vi svingte av mot Wien var det to jordekorn som prøvde å krysse veien mellom meg og KM. Det ene angret og snudde, det andre rakk akkurat unna hjulene til KM. 

Så kom vi til slutt til grensa mot Østerrike og da begynte ting å se litt lysere og morsommere ut!

  

Dette er fra et stort kjøpesenter på markedsplassen mellom tsjekkisk og østerriksk grense. 

Og nå er vi altså endelig kommet til Nieder-Østerreich - og dette er et område jeg virkelig liker å være i, på ALLE måter. Mat, hus, omgivelser, vennlighet - ALT! 

At jeg brått fikk butikk i mitt navn som attpåtil solgte flotte klær var jo også morsomt  :)

Vi bor nå på et vertshus i Hollabrunn, som heter Riepl (skal scanne inn visittkort fra dette også, siden).  Sjefen her er vennligheten selv og har låst syklene inn i bakgården, rett utenfor kjøkkenet. 

I tilfelle vi ikke skjønte menyen på tysk, så kom sjefen til og med for å oversette den til engelsk, til tross for at jeg hadde stotret meg frem på "liksom-tysk" hele tiden. Mon tro om han tvilte på mine kunnskaper... hehe

Totalt kjørt i dag: 370 km (Knut Morten har kjørt 366 - speedometrene våre viser aldri helt likt når dagen er slutt, jeg har ALLTID kjørt noen få kilometer lenger enn han. Større svinger??  - haha)

I morgen planlegger vi vei uten motorvei til Balaton og beregner ankomst Balatonalmadi, akkurat i tide til middag på Portio, helt etter planen!

4. dag gjennom Øst-Tyskland fra Berlin

Jeg skal scanne visittkort med info fra Pension Hansen, ca. 2 mil fra Berlin sentrum, med veldig grei adkomst, rett på hovedvei. Stedet kunne sikkert gjerne vært oppgradert en smule, samt lagt inn Internett...  Men de hadde et bittelite basseng (som Monica konstaterte 24 grader oppi, og det var deilig med et bad der etter en god ettermiddag i Berlin. 

Vi reiste derfra etter frokost og ba GPS'en som vanlig om å finne ei rute uten Autobahn. Det tok sin tid. Vi har dessverre ikke noen bilder fra denne turen. Dels fordi vi ikke tok oss tid, dels fordi det faktisk ikke var så mye spennende å ta bilde av. Det var kilometer, på kilometer med rette strekninger, svinger, smale veier og mye dårlig asfalt. Mye grønt, gult og mere grønt å se på... De dyrker mye mais og hvete der omkring...

Veien ut til Tsjekkia gikk endelig ut via byene: Flöha, Augustusburg og Marienberg. Deretter stod det Chomutov på skiltene. Tar meg ikke tid nå til å lage fullstendig kart over ruta vi tok, det tar tid å rekonstruere.

Bitteliten anekdote fra Flöha, hvor vi stoppet for å studere kartet. Det kom en mann som på stotrende engelsk spurte om jeg var lei av bilen min, korrigerte det til motorsykkel etterhvert. Da jeg svarte; Nei, jeg er godt fornøyd og akter å fortsette å ha den, svarte mannen: "Så synd - for meg".  :)

Overnattet deretter på et litt lugubert sted, rett over grensa, midt i "Harry-distriktet" hvor de har innpiskere for å selge deg sigaretter og gnomer/nisser osv. St.Sebastian. De var igang med å innrede Casino i 1. etg. Vet ikke om det vil hjelpe noe særlig på stedets seriøsitet. 

Totalt kjørt den dagen 301 km.  

3. dag i Berlin

Har kommet til Berlin via en liten by i utkanten, hvor vi skal overnatte og har satt inn all bagasjen, så vi har kjørt inn med tomme sykler. (Veldig befriende å slippe tung bagasje bakpå akkurat nå). Sitter utenfor en Starbucks coffee med åpent nett. Overnattingsstedet har ikke noe, så dette blir dagens innlegg.

På plassen ved Brandenburger Tor vrimler det av mennesker av alle slag.

      

Ikke så mange kilometer i dag. Planen med å reise inn til Berlin en SØNDAG ser ut til å fungere, for det er helt fremkommelig mht. trafikk. 

 

Pension Hansen har egen hjemmeside (på tysk)